Hausttur med Vågar

Den 8. september drog klassa på tur med skulen sin fembøring; Vågar. Kaptein Odd Arne hadde lagt ruta rundt Langøya, med god tid til stopp på holmer, fiskevær og diverse tettstader. Med på turen var også Anna (andreårselev) og to hundar; Sookie og Mike. Det var ein blid og munter gjeng som segla ut frå brygga i solskinet, med godt mot, mykje mat og tomme minnekort (kamera).

Den fyrste dagen ute på båten innebar mykje sløving, synging og lesing i sola. Lite vind gjorde det vanskeleg å segle, men den fine naturen gjorde opp for skuffelsen dette førte til. Vi overnatta i Trollfjorden, klassa på båten, Odd Arne og Anna i kvart sitt telt på land. Her lærte vi korleis Trollfjorden blei danna, nemleg av sverdet til eit troll!

Neste dag brakte med seg meir sol, og like lite vind, men god straum i havet gjorde at vi allikevel fekk heist seglet ei lita stund. Seint på kvelden kom vi til Litløy. Der såg vi ein imponerande solnedgang, laga god middag og to av elevane fekk prøve seg på å sove under open himmel.

Dag tre byrja med ei lita oppdagingsferd på øya, før vi drog vidare til Tind. Tind var tomt, men koseleg. Vi trivdes godt som dei einaste på staden. Denne natta sov nesten alle elevane under open himmel på brygga og fekk dermed også oppleve korleis det er å bli vekt av ein kvalp som vil leike!

Dag fire tok oss med til Nykvåg der to av elevane blei gifta vekk til lokale fiskarar. Uheldigvis, eller heldigvis alt etter som, var ikkje fiskarane til stade så alle segla vidare til Nyksund der vi la til for natta. I Nyksund fekk vi mykje oppmerksamd bland dei lokale. Vi blei også invitert på bålfest, noko vi elevar takka ja til. Her blei vi betre kjend med dei lokale innbyggjarane, og med nokre turistar som også hadde funne vegen ut til Nyksund.

Dag fem skya det til, og kapteinen bestemte derfor at vi skulle leggje tidleg til land. Vi la derfor til i ei lita båthamn i Maurnes. Her var nokon på fjelltur medan andre blei på båten for å lage middag. Til alle si store glede hadde båthamna ein dusj, noko som dei aller fleste benytta seg av.

Dag 6 var kald og våt, men dette stoppa ikkje oss frå å syngje og lese! Utanfor Sortland fekk vi også prøvd oss på nokre seglmanøvrar, deriblant ei kuvending. På kvelden blei veret betre, og vi la til med anker ved ein liten holme øvst i Raftsundet.

Dag 7 blei den siste dagen. Da segla vi til Digermulen. Der gjekk vi på land for å gå opp på Keiservarden før vi segla heim att til Kabelvåg.

Alt i alt hadde vi ein flott tur med mykje god mat, godt humør, song og mange gode minner!

Om oss!

Foto: John Stenersen

Fra venstre: Linda, Rixt, Marte, Odd Arne, Rannveig, Oda og Daniela

Her er en liten presentasjon av alle i klassen:


Daniela 
Daniela er en pratsom jente fra Angvik på Nordmøre. Hun er full av energi fra morgen til kveld, gjerne med et par kopper kaffe i blodet. Om bord i Vågar har Odd Arne (lærer på påturfoto) og Daniela en intern konkurranse om å komme på den mest kreative måten å drikke kaffe på. Hun prater stort sett hele tiden, ikke bare på norsk, men også på sveitsisk, jenten er nemlig født i Sveits. All sport som vises på tv er, i følge Daniela, verdt å få med seg, og spesielt hvis det er nordmenn og sveitsere innvolvert.
Når det kommer til oppgaver ombord i Vågar, er hun ekspert på stramming og slakking av priaren.  


Linda 
Linda kommer fra 13 utenfor Lillehammer, og er gruppens happyface. Hun er veldig glad i hunder, og spesielt sin egen hund Mike. Selv om hun alltid er sprudlende glad, er hun uoffisielt kåret til klassens ulykkesfugl. Det blir sjeldent en tur uten noen blåmerker eller skader på knærne. Linda sin hovedoppgave i båten er å sitte på rellingen og være likvakt. Det innebærer å sørge for at liket ikke begynner å leve. Linda har på kort tid gått fra å være en rolig og fredelig jente til å bli en barsk lofotfisker.  


Marte 
Marte er klassens offisielle bergenser, og sier aldri nei til en topptur klokken seks om morgenen. Når hun kommer tilbake fra tur, jager hun de andre opp av soveposene og lager verdens beste havregrynsgrøt, som hun eventuelt serverer på sengen. Når vi er på tur, er Marte ansvarlig for kart og kompass, så vi er ikke redd for å gå oss vill. De andre jentene i gruppen hevder at de aldri har sett Marte i dårlig humør. På båten står hun alltid først i køen når ankeret skal heises.  


Oda 
Oda er, sammen med Daniela, den som prater mest. Hun er egentlig fra Stavanger, men er også wannabe bergenser. Hos Oda sitter latteren alltid løst, og hun slår gjerne av en trall. Hun er alltid positiv og blid, og selv om de andre klager over at hun snakker litt mye, tar hun ikke det så tungt. Hun trekker fort fram smilet hos de andre jentene. Ombord i Vågar er hun best på å passe på bolinen. Men siden dette også er båtens farligste tau, er hun, som resten av gjengen, livredd for dette tauet. Oda er litt for glad i sjokolade, så vi vet alltid hvem som har sjokolade i sekken på tur.  


Rannveig 
Rannveig er Romsdalingen fra Isfjorden. Hun er glad i lange turer, og blir gjerne med Marte på en tidlig topptur. Rannveig er alltid ved godt mot enten det gjelder seiltur, topptur eller strikking. Rannveig er veldig flink til å lage mat, men er farlig med et glass piri piri i hånden. Rannveig er av den avslappende typen, så om Oda og Daniela prater litt mye, kan man ty til Rannveig som en motvekt. Rannveig heiser seilet til topps med glede.  


Rixt 
Rixt er klassens innfødte nordlending. Hun er nemlig fra Sandnessjøen, men har også sterke røtter fra Nederland. Hun er klassens mest erfarne seiler, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at hun kan seile. Hun er en av storfiskerne ombord, noe som ofte byr på trøbbel siden hun ikke er særlig glad i å ta på fisken. Som den mest erfarne seileren, har Rixt alltid med oljehyren sin, men selv om flere i klassen har, er hun den som kler oljehyren best. På båten er Rixt en kløpper på å heise seil.